– «Vi har nå knyttet til oss unge freelancere. De er ikke 18 år og har dermed ikke sertifikat, men kan like fullt levere freelancesstoff fra sport og steder de er nær. Vi har bedt to stykker alltid ha kamera med i sommer og komme med innspill på hva Søgneungdom gjør om sommeren. Det største poenget med å engasjere disse unge er at de blir veldig stolte når de ser sitt på trykk, og forteller om Budstikka til sine jevngamle. De skriver mer appelerende til de unge, fordi de er unge selv, og de markedsfører Budstikka blant de unge automatisk».

Budstikka får prisen fordi avisa i tillegg til å knyte til seg unge skribenter også er opptatt av  merkevarebygging av avisa i ungdomsmiljø. Avisa får dermed 2009 dollar (vel 13 000 kroner). I tillegg får journalist Anne Lise Riseng en iPod til en verdi av 209 dollar.

Per i dag har Budstikka tre unge frilansere som det er satset bevisst på, slik at de ikke går lei av mangel på saker å jobbe med.

 – Bruken av unge frilansere handler også om å styrke avisas posisjon blant de unge. De tre er satset på fordi de viser god holdning, og bor i de tre bygdene vi skriver fra: Søgne samt nedre og øvre del av Songdalen. Da har vi én ung journalist hvert sted. De kjenner sine miljøer og etterhvert blir det kjent at de skriver for oss og får tips, forteller redaktør Roar Osmundsen i Budstikka.

Nei til egne ungsider

De unge frilanserne brukes også på saker som ikke har typisk ung profil når det trengs, enten det er konsert med Ole Edvard Antonsen, eller en torvdag. 

– De leverer også mye sport, særlig aldersbestemt, men også annet. Oppdragene løser de like greit som andre frilansere, sier Osmundsen, som har valgt å ikke opprette egne ungdomssider i avisa.

– Plasseres sakene sammen med andre «vanlige» saker, øker en innholdets betydning, og den enkelte unge frilansers anseelse. Alt handler om å ta ungdommen på alvor. Plasseres alt ungdomsstoffet på eget sted, blir det litt «nå skal avisa virke ung og gøy», og samtidig kan det bli en hvilepute for avisa. Det kan bli lett å tenke at så lenge den ukentlige eller månedlige ungdomssida er fylt opp, trenger vi ikke tenke mer på de unge, mener han.

Redaktøren sitter også med inntrykket av at det gir mer status å få saken sin publisert i papiravisa enn på nettet.

– Slik jeg forstår det, er det slik at det å få noe på trykk er enda mer alvorlig enn å få noe publisert på nett. Det henger litt høyere og har høyere status. Betydningen statusen har, må en huske på både i forhold til den enkelte frilanser, og ikke minst redaksjonelt innhold som henvender seg til ungdommen. At noe plasseres på trykk, betyr også at det er viktig.

Trykte skoleavis

En av de unge frilanserne som i dag leverer mest til Budstikka, var opprinnelig redaktør for et skoleavisprosjekt på en av ungdomsskolene. 

– Han kom inn til oss og spurte hvor mye det kostet å trykke en 12-siders avis i noen hundre eksemplarer. Jeg svarte at det blir fryktelig dyrt for skolen å trykke det som egen avis i så få eksemplarer, men hvis vi som avis kunne bli en samarbeidspartner, så kunne vi trykke avisen som bilag, forteller Osmundsen. Lovnaden kostet avisa rundt 5000 kroner.

– Men det var lett å ta den regningen. Vi fikk jo 12 sider med gratis redaksjonelt innhold utelukkende fra et ungt perspektiv. Alle leserne fikk dermed skoleavisa. Og vi trykte noen hundre ekstra til skolen. Både elever og lærere var rimelig målløse over at vi løste det slik, men tenker en stort på det, er det rimelig markedsføring. Særlig for oss som da hadde begynt å jobbe målbevisst mot aldersgruppen.

Ungdomsredaksjoner 

I tillegg til tre faste unge journalister holder Budstikka nå på å bygge opp en ungdomsredaksjon i hver av de to kommunene avisa dekker. 

– Til nå har denne kommet på plass i Søgne, og har generert en sak som er satt inn under vanlige nyhetssaker. Akkurat den saken er skrevet av en i redaksjonen, men kom frem etter møte med de unge, og de uttaler seg i saken. Etterhvert skal ungdommene i denne redaksjonen skrive selv, men den unge redaksjonen er fortsatt i støpeskjeen, sier redaktøren.

LLA utlover dusør også i år for beste innsendte bidrag til idébanken. Dersom du legger ut eksempler, ideer, forslag eller omtale av aktiviteter eller artikler som avisa di har gjort, er dere med i trekningen om 2010 dollar! Det kan bety rundt 12.000 norske kroner til velferdstiltak i lokalavisa di. Vi jakter på alle typer tiltak, både for redaksjonen, markedsmedarbeidere og teknisk avdeling. Spesielt jakter vi på tiltak som kan øke ungdommens interesse for lokalavisene.

LLA og lokalavisene sin idébank finner du på LLA sine medlemssider. Blant over 120 ideer kan du blant annet se eksempler på saker som Budstikkas unge frilansere har laget.