Gjennom årene er det gjort flere forsøk på å få laget en samlet oversikt over utviklingen av norsk presse gjennom 2-300 år. 

- Men det var først i april 2000 at prosjektet så sin første start, sier Skre. Takket være økonomiske bidrag fra konsern, enkeltaviser og organisasjoner, rundt 15 millioner kroner i alt, er fire rikt illustrerte bind med nyskrevet, og for en stor del nyoppdaget pressehistorie fra 1700-tallet til i dag nå klar for utgivelse den 14. april.

- Jeg kommer til å være utrolig stolt  over å få presentere dette verket på landsmøtet. Det er et enormt løft presse-Norge har gjort. Dette er virkelig noe å feire, sier leder Arnhild Skre i Norsk Pressehistorisk Forening, organisasjonen som står bak utgivelsen av Norsk Presses historie.

Hele pressenorge i arbeid

Norsk Presses historie er journalistenes, aviseiernes, redaktørenes, fotografenes, typografenes og trykkernes yrkeshistorie fortalt i sammenheng. Verket omtaler avisenes virkemåte som talerør og kanaler for meninger og informasjoner om det norske samfunnet, gjennom hele den moderne historien. Verket er ført i pennen av landets fremste historikere og pressens egne skribenter. Redaksjonelt har over 120 forfattere, derav ca 100 lokale, vært i arbeid. 

- De som skriver er folk med forskerkompetanse. Dette skal være solid kunnskap, men samtidig har vi lagt vekt på at verket skal kunne leses av alle. Vi har også lagt vekt på at verket skal være tiltalende, og vi er i dag godt fornøyd med både størrelse og utseende på bindene, sier Skre. 

Lokalaviser viktig

Hovedredaktør for verket, historiker Hans Fredrik Dahl, sier at lokale aviser spiller en stor rolle i alle de fire bind som kommer ut den 14. april.

- Lokalaviser er viktig for prosjektet Norsk presses historie. Kort og litt brutalt kan man si at den norske avis i dag er tykkere, mer spredt, og mindre konkurransepreget enn før, og at dette ikke minst skyldes lokalavisens utvikling, sier han. 

Forsker Sigurd Høst ved Høgskulen i Volda konkluderer i sitt bidrag til verket med at mange lokalaviser blomstrer til tross for nedgangstider ellers i bransjen. 

I fjerde bind har 400 historiske og nålevende norske aviser fått hver sin kortfattede og poengterte biografi. Av LLA-aviser som er eldre enn 25 årganger finner vi blant annet Grannar, Grenda og Tysvær Bygdeblad, som forsker Sigurd Høst har omtalt i verket. 

Andre LLA-aviser av eldre årgang er blant annet: Frostingen, Akers Avis Groruddalen, Møre, Varingen, Selbyggen, Suldalsposten,Valdres og Vestlandsnytt.

Rekordmange utgivelsessteder

Hans Fredrik Dahl forteller at antall aviser har holdt seg merkelig konstant i de siste generasjoner. 

- I dag ligger tallet på ca 230, nesten nøyaktig det samme antall som under Første verdenskrig, og det er igjen det samme antall som på begynnelsen av 1950-tallet, etter at det store endringene fra okkupasjonstiden var overvunnet. Antallet aviser i dag er faktisk bare 15 prosent lavere enn all time high i 1920-årene, sier Dahl. 

Men én ting er ikke som før. 

- Avisene utgis nå mer desentralisert, på flere steder enn tidligere. Mens partipressen som system sørget for at hvert utgiversted normalt hadde to, tre og fire utgivelser, én fra hver av de store partier, ble tallet på hvert sted redusert til tre, så til to, og i stigende utstrekning til én avis i hver by, idet nummer tre- og to-avisene stort sett har dødd siden 1950-tallet. Til gjengjeld har lokalavisenes tall steget. Det utgis i dag aviser på flere steder enn noen gang i vår historie. På de siste 40 år er antallet utgivelsessteder steget med 50 prosent,  fra 123 til nærmere 190, sier Dahl. 

Fra bind tre (alle foto: Universitetsforlaget)

Norsk presses historie 1660-2010 består av følgende bind:

Bind 1: En samfunnsmakt blir til 1660-1880

Bind 2: Parti, presse og publikum 1880-1945

Bind 3: Imperiet vakler 1945-2010

Bind 4: Norske aviser fra A til Å

For nærmere informasjon om verket, klikk her.

Ønsker du å bestille verket kan du gjøre det ved å gå inn på Universitetsforlaget sine sider: klikk her.

Utskriftsvennlig versjon